1 Prøv å løs det selv
2 Skriftlig henvendelse til styret
3 Styret tar kontakt
4 Videre oppfølging
5 Hvor går grensen? Hva kan det klages på?
5.1 Hovedregel om ro
5.2 Ingen sen oppussing
5.3 Ta en fest, men gi varsel og overhold ro-tidene
5.4 Hva kan politiet reagere på?
Fra tid til annen mottar styret klager fra en nabo på en annen nabo. Her vil vi orientere om hvordan styret ønsker at klager skal bli håndtert.
1 Prøv å løs det selv
All konfliktløsning lykkes best dersom man prøver å finne en løsning på laveste nivå først. Derfor ber vi alle om å klage direkte til naboen det gjelder før styret kontaktes. Den mest vanlige klagen vi får, er om støy av ulik karakter. Start først med å henvende deg til naboen det gjelder. Da sikrer du at det er riktig nabo! Støy forplantes lett i bygget og erfaring har vist at det fort kan være feil leilighet som påklages.
Det generelle inntrykket er at alle som har fått en klage mot seg, mye heller ønsker at man hadde tatt det opp direkte med en gang. Støy er ofte av forbigående karakter og det bør tas opp der og da, og ikke lenge etterpå via styret.
Hvis situasjonen er slik at du føler på en utrygghet og ikke selv ønsker å gripe inn, kan du tilkalle Securitas.
2 Skriftlig henvendelse til styret
Dersom du har forsøkt å snakke med naboen, og det mot formodning ikke har hjulpet, da kan du ta saken videre til styret. Vi tar gjerne i mot telefoner eller SMS for å diskutere saken, men klagen må komme på e-post eller på brev.
Styret må ha det skriftlig for at man skal unngå misforståelser og for at saken skal bli fulgt opp på en god måte. Vi vil ha en beskrivelse som er konkret og detaljert som mulig, og som gjerne inneholder dato, tidspunkter og angivelse av hva som har skjedd. Ikke generelle vendinger som "over en lengre tid", "alltid" eller "hver helg".
Du må også la det fremkomme av klagen at du har forsøkt å ta opp saken med naboen. Dersom du ikke har tatt det opp med naboen, vær forberedt på at styret sender saken tilbake til deg. Klagen må også være saklig og ikke fremme påstander som ikke kan bevises eller bevitnes.
3 Styret tar kontakt
Styret vil så ta kontakt med leiligheten det klages på. Den vil bli underrettet over hvilke forhold det er klaget på og bedt om et tilsvar på klagen.
4 Videre oppfølging
Etter dette er det normale er at det blir ro om saken. Klager blir orientert om tilsvaret og saken stopper ofte der. Forutsetningen er imidlertid at man på forhånd har tatt opp saken direkte og formulert en god skriftlig klage.
Dersom det mot formodning ikke blir ro, så kan man følge opp med en ny klage. Avhengig av alvorlighet kan styret eskalere saken ved å for eksempel gi en advarsel. I de virkelig alvorlige sakene vil det kunne være det første steget til et salgspålegg.
5 Hvor går grensen? Hva kan det klages på?
5.1 Hovedregel om ro
Husordensreglene sier: "Det skal være ro i hele borettslaget alle dager fra kl. 23.00 til kl 07.00". Dette er nattestid og da skal det være stille i alle leilighetene.
5.2 Ingen sen oppussing
Videre sier husordensreglene: "Beboerne oppfordres til å ta hensyn til hverandre, derfor må støyende aktiviteter kun foregå mellom 08.00 og 20.00 på hverdager og mellom 11.00 og 18.00 på lørdager, ikke på søn- og helligdager."
Det betyr at du ikke kan banke og bore fritt selv om du er innenfor den vanlig ro-perioden.
5.3 Ta en fest, men gi varsel og overhold ro-tidene
Husordensreglene sier også "Dersom du skal ha fest som kan medføre litt ekstra støy, eller har arbeid å utføre i leiligheten (håndverkere og lignende) som kan føre til støy utover det vanlige, bør du gi et nabovarsel."
Med 77 leiligheter kan det ganske mange fester dersom alle bare har en fest "en gang i blant". Selv ved fest, og selv om du har gitt varsel, må du ta hensyn til den generelle ro-regelen. Av og til ser vi varsler hvor det tas en spansk en. "Ta kontakt dersom det blir for mye støy" kan det stå på et slikt varsel. Nei, du som arrangør av festen må sørge for at støyen ikke blir så høy at naboene må ta kontakt.
5.4 Hva kan politiet reagere på?
Merk at politivedtektene for Oslo § 2-1: har nesten de samme reglene som i husordensreglene og vedtektene våre: "På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige ro og orden. Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero etter kl. 23.00 og til kl. 06.00."
Det kan altså bety at uønsket støy i noen tilfeller også er en sak for politiet. De vil dersom de har kapasitet, rykke ut på meldinger om husbråk og lignende. Det har de også gjort.
I de mer vanlige tilfellene snakker vi om at man må vise hensyn til naboene. For eksempel å unngå å sette på vaskemaskiner sent, eller å sette i gang med støvsuging når folk normalt har lagt seg. Om natten høres alt bedre enn på dagtid. Smelling av dører, krangling og tramping på gulvet er slikt som lett forplanter seg i bygget.
