Styret har fått utarbeidet en rapport fra OBOS Prosjekt for energikartlegging i borettslaget. Bakgrunn for at vi ønsket en slik rapport var for å se om det er mulig å gjøre noen grep som gjør at vi kan få lavere energikostnader.
Dette vet vi er et tema som mange beboere interessere seg for, og et forslag som flere har tatt opp er solceller. Dette og flere tiltak har rapporten sett på.
1 Simulering av varmetapet
OBOS Prosjekt har gjort en simulering av varmetapet i bygningen. Den viser at det største varmetapet er gjennom ventilasjonen og at dette «er vanlig for bygg uten varmegjenvinning av ventilasjonen». Videre er det ytterveggene som bidrar mest til varmetapet.
 |
| Illustrasjon over hvilke deler av bygningen som har størst varmetap |
Når det gjelder ventilasjon, er det kan det være greit å minne om tidligere ventilasjonsrapport, om at løsningen ikke er å redusere hastigheten på viftene fordi luft-utvekslingen er allerede på et minimumsnivå.
Skulle man ha gjort noe med ytterveggene, ville det beste tidspunktet for det sannsynlig vært samtidig med utskiftingen av vinduer og balkongdører i 2018/2019, men det ble valgt bort den gangen. Vi kan ellers bemerke vinduer og dører står ligger lavt og her har vi nye og moderne løsninger med lav U-verdier og det er lite å hente her.
Energitap gjennom taket skårer lavest. Det er fra tid til annen beboere som lurer på hvorfor det er så varmt på loftet, og som er bekymret for at vi bruker mye energi på å varme opp loftet. Taket er i rapporten beskrevet som «sperretak isolert med omtrent 200 mm mineralullisolasjon og innvendig kledd med gips».
2 Mulig tiltak
Rapporten ser på flere mulige tiltak og gjør grove anslag på hva dette vil koste og hvorvidt tiltaket vil lønne seg.
2.1 Individuell måling av varmtvann
Det er blitt vanligere med systemer for individuell måling av varmtvann. Tanken er en mer rettferdig fordeling av felleskostnader og at med økt bevissthet på forbruket, får man redusert forbruket.
Utfordringen med dette tiltaket er at det koster mye å administrere. Så mye at tiltaket ikke lønner seg. Det vil slå litt bedre ut dersom man gjør dette i forbindelse med et VVS-prosjekt og samtidig legger om til vannbåren oppvarming, men det vil fortsatt ikke lønne seg.
Kanskje kan tiltaket likevel inngå i VVS-prosjektet. Man kan da bruke anledningen til å be om en opsjons-pris og dersom man får et tilbud som har lavere installasjonskostnader og driftskostnader enn det OBOS Prosjekt har lagt til grunn, så kan det likevel være rom for dette, men her kan man ikke ha for høye forventninger.
2.2 Isolering av fasader
Dette er et tiltak som koster mange millioner å gjennomføre og gir en minimal energibesparing. Når man på et tidspunkt må rehabilitere fasaden, er ytterligere isolering noe man bør tenke på, men som et selvstendig energitiltak er det ikke aktuelt.
2.3 Solceller
Dette er et tiltak som har enkelte utfordringer. Taket har plass til en god del solceller, men takets beskaffenhet gjør en installasjon dyr mener OBOS Prosjekt. Når produksjonen er høy, matcher det ikke nødvendigvis med vårt forbruk. Overskuddsstrøm selges ut på nettet, men dersom dette er i perioder med lavt forbruk blir gevinsten på salget også lav. Batterier er foreløpig for dyrt til at man vil lagre denne strømmen.
Skal man tro rapporten, vil heller ikke lavere priser på solcellepaneler i fremtiden gjøre dette tiltaket noe mer lønnsomt. Det er vinkelen på taket som gjør installasjonen svært mye dyrere hos oss, enn der hvor man har flate tak.
Rapporten går vel egentlig et skritt i å advare mot å gjennomføre et slikt tiltak nå: "Typiske tak har teknisk levetid på 30 år. Det samme har solceller. Ved å montere solceller på et tak som har kortere teknisk levetid, må man påberegne full nedrigging, oppbevaring og remontering av solceller i ettertid. Dette vil medføre en betydelig økt utgift. Derfor anbefales kun solceller montert på tak med tilsvarende levetid som solcellene."
2.4 Etterisolering av tak
Merk at taket ble rehabilitert i 2005, og teknisk levetid er 30 år. Rundt 2035 kan man altså se for seg at taket må rehabiliteres. Til opplysning har styret de siste årene fått utført mye vedlikehold og små reparasjoner av taket for å forebygge skader, og det er viktig at dette fortsetter. Kanskje kan man øke levetiden noe, men etter hvert vil nok komme en stor kostnad med ordinær rehabilitering av taket.
Dette tiltaket stiller litt i samme klasse som isolering av fasaden. Det koster enormt mye og gir en minimal energibesparelse. Her er og det først og fremst noe som kan inngå som et tiltak dersom man uansett skal gjøre en rehabilitering.
Merk at i rapporten er ikke isolering av loftsgulvet nevnt. Vi har tatt det opp som et tema, men dette hadde rådgiverne i OBOS Prosjekt ingen gode erfaringer med og det var et tiltak de aldri anbefalte.
2.5 Skifte av energikilde – Bergvarmepumpe
Dette er et tiltak som OBOS prosjekt faktisk anbefaler. Forutsetningen her at borettslaget gjennomfører et VVS-prosjekt og overgang til vannbåren oppvarming.
 |
| Figuren viser hvordan borehull kan plasseres på eiendommen |
Ulempen med dette tiltaket er kostnaden med installasjonen, men det kan gi en stor energibesparelse. På alle tiltakene har OBOS-prosjekt regnet på lønnsomheten i et 20-års perspektiv, men dette tiltaket skiller seg ut ved at mye av infrastrukturen har levetid langt utover dette. Borehullene har OBOS prosjekt oppgitt kan vare i 100 år. I tillegg er det det mulig at tiltaket kan få ENØK-støtte. Dette, den lange levetiden og ENØK-støtten, er ikke hensyntatt i lønnsomhetsberegningen.
En mulig tilnærming er at et fremtidig VVS-prosjekt legger til rette for vannbåren oppvarming, og så i så senere gjennomfører en overgang til bergvarme.
2.6 Skifte av energikilde – Avtrekksvarmepumpe
Dette tiltaket adresser at mye av energitapet vårt er gjennom ventilasjonen. Dette tiltaket vil utnytte dagens løsning i Fjellgata 2, hvor varm luft fra leilighetene trekkes ned i kjelleren. Fra kjelleren er det ett felles punkt som blåser varmlufta ut. Her settes det inn en varmepumpe som har stabil tilgang til varm luft som kilde, og som bruker dette avtrekket til å varme opp vann som sendes til fyrrommet, hvor en varmeveksler sørger for å varme opp varmtvannet i berederne.
 |
| Varmluft fra garasje går i dag ut ved 2E. Kan den gjenvinnes? |
Prinsippet høres veldig bra ut, og OBOS Prosjekt klarer å regne det hjem. Dette tiltaket har også en høy installasjonskostnad, så det tar tid før investeringen er tjent inn. Styret tenker derfor at det ikke er noe hast med å gjøre dette, men at dette også kanskje kan tas i forbindelse med et VVS-prosjekt.
2.7 Skifte av energikilde – Luft/luft varmepumpe
Her er det snakk om varmepumper i hver eneste leilighet. Dette tiltaket har også negativ lønnsomhet. Rapporten tar forbehold om støy problematikk, og går ikke inn på problematikk knyttet til vedlikehold knyttet til en slik løsning. Tiltaket er vurdert av styret som ikke aktuelt.
2.8 Led belysning med sensor
Tiltaket foreslås fordi vanlig lysstoffrør nå utfases til fordel for LED. Dette tiltaket går på å etablere LED-armaturer. I motsetning til med vanlige pærer er det ikke nødvendigvis helt rett frem og bytte sette inn et LED-lysrør i eksisterende armatur. Dette er en problematikk spesielt i garasjen.
Flere av våre eksisterende lyspunkter i fellesareal er av eldre årgang. Rapporten gir en anbefaling om å bytte ut eksisterende belysning i fellesarealer. Dette er ikke kostnadsberegnet. Styret tenker at dette er et aktuelt tiltak, men det må gjøres en jobb med å kartlegge omfang og hente inn priser.
2.9 Smart styring av beredersentral (Smart-hus)
Varmtvannsforbruket i borettslaget svinger veldig gjennom døgnet. Tanken med tiltaket er en smartstyring som flytter forbruket av strøm for oppvarming til tider av døgnet hvor strøm er billigere.
Styret tenker at tiltaket er aktuelt, men kanskje mest aktuelt å se også dette i sammenheng med et VVS-prosjekt. Dette på grunn av at nye varmtvannsbereder kommer med bedre isolering og nye muligheter for styring innebygget.
2.10 Balansert ventilasjon
Dette tiltaket adresser også at ventilasjonen er den største kilden til energitapet i dag. Installasjonskostnaden er midlertid svært høy, den høyeste av alle de mulige tiltakene. I tillegg vil det bli nødt til å gjøre store inngrep i alle leilighetene. Som det står i rapporten: «Dette vil i eksisterende boliger bli nokså inngripende tiltak». Styret har konkludert med at dette ikke er et aktuelt tiltak.
3 Krav til energisituasjon og energimerking
I rapporten varsler OBOS Prosjekt om at det EU sin klimapakke ‘Fit for 55’ også kommer til å gjelde for oss. Vi venter stadig på hvordan Norge kommer til å implementere de nye kravene, men at det kan bli dyrt for mange virker klart.
Det som i hvertfall er sikkert, er at om ganske kort tid kommer det strenge miljøkrav som også vil berøre oss. Det kommer til å bli miljøkrav nedfelt i norsk lov.
Verksgata borettslag i dag energimerke lik en rød E.
 |
| Dagens energimerke |
Fargen er basert på andelen fossilenergi eller elektrisitet. Rød er dårligst og vi får denne på grunn av at vi bruker strøm til oppvarming. I Norge tenker vi gjerne at strøm er grønt, siden det meste kommer fra vannkraft og vannkraft er fornybart. I EU anses strøm som skittent og det eneste som gir en bygning mørkegrønn farge er fjernvarme. I Oslo kan fjernvarme godt være oljebasert. Forstod det den som kan.
Bokstaven er basert på energibehovet per kvadratmeter. Dette er hos oss anslått til 150 kWh.
I rapporten ser man på hvordan tiltakene hver for seg påvirker vårt energimerke. Dette er aktuelt fordi man forventer at det kan bli krav om at alle boliger som er E skal opp et nivå til D, men per nå er ikke dette landet.
Det vi kan se er at det mest effektive tiltaket vil være bergvarmepumpe med vannbåren oppvarming. Når borettslaget i fremtiden skal velge tiltak, må man derfor i tillegg til se på om tiltaket er lønnsomt eller ikke, også vurdere hvilken forbedring tiltaket gir på borettslagets energimerking.
4 Foreløpige konklusjoner
Rapporten peker på en rekke dilemmaer. Tiltak som isolering av fasader, solceller og etterisolering av tak bør primært vurderes sammen med andre rehabiliteringstiltak. Vent med å etablere solceller, til taket eventuelt skal byttes ut.
Individuell måling av varmtvann er ikke lønnsomt, men kanskje kan det få en plass i VVS-prosjektet om ikke annet for å få et reelt tilbud og vurdere dette på nytt da.
Noen av tiltakene har styret vurdert at det kan være mest aktuelt å gjennomføre i forbindelse med et VVS-prosjekt. Dette omfatter avtrekksvarmepumpe og smart styring av beredersentral.
Det store tiltaket som henger igjen da er bergvarmepumpe. Generelt er tiltaket anbefalt og når man ser på hva det tiltaket kan gjøre med energimerkingen så har det også betydning. Utfordringen er at det er en stor investering og et stort prosjekt i seg selv. Det er for betydningsfullt til å avskrive og er trolig et tiltak borettslaget bør ha på sin radar.
Utover dette kommer styret til å følge opp det foreslåtte tiltaket om å se på belysningen i fellesareal, men vi har ikke satt noe tidslinje for det ennå.
Hele rapporten finner du her. Borettslaget har mottatt støtte fra Enova for deler av kostnadene med rapporten.
