Endret: 13 nov 2016     Opprettet: 26 aug 2011

Råd mot fuktskader

www.inneklima.com

www.byggforsk.no

www.fhi.no

Mer om fukt- og fukskader kan du finne på:

Vannskader som utvikles over tid som skyldes feil bruk, eller manglende vedlikehold

Vannskader som skyldes kondens og vannsøl

Vannskader som skyldes at arbeidene ikke er fagmessig utført, at skader på våtrom ikke er utført vanntett - eller at rør og slanger til oppvask- eller vaskemaskin ikke er montert på en forsvarlig måte

VANNSKADER SOM IKKE DEKKES AV BYGNINGSFORSIKRINGEN (relevant for Verksgata borettslag)

Vannskader som følge av brudd, lekkasje eller oversvømmelse fra rørledning med tilknyttet utstyr

Vannskader som følge av brudd på felles rør og svikt i bærende konstruksjoner

VANNSKADER SOM DEKKES AV BYGNINGSFORSIKRINGEN (relevant for Verksgata borettslag)

Styret vil selvsagt ikke overlate beboerne til selv når vannskader oppstår. Beboerne bes derfor straks si ifra til styret om skadene og styret vil deretter om nødvendig skaffe fagfolk til å kartlegge om skaden skyldes dårlig vedlikehold, dårlig utført arbeide eller skader på borettslagets rør eller svikt i bærende konstruksjoner.

Sørger for at alle som bor i boligen vet hvor stoppekranene i leiligheten er og hvordan de stenges (Se ovenfor om Ballofix stoppekraner)Sørger for at tepper eller vaskekluter ikke er plassert slik at de «seiler» av gårde og tetter sluket ved en eventuell vannlekkasje

Renser sluket på kjøkkenet ofte, helst minst én gang i året

Monterer en lett tilgjengelig avstengningsventil slik at vannet til oppvask- eller vaskemaskin kan stenges av når de ikke brukes

Legger vanntett gulvbelegg under oppvask- eller vaskemaskin og bretter belegget oppover mot veggen

Investerer i en lekkasjevarsler med automatisk avstengning, eller monterer en «vannvarsler» som automatisk gir et kraftig signal når fukt oppstår

Ikke bruker vaske- og oppvaskmaskiner når du sover eller er ute

Bruker godkjent rørlegger

Lekkasjer på kjøkkenet koster oss, i følge Bolig & Miljø nr. 03/2005, «mer enn 60 millioner kroner i året.» De fleste vannlekkasjer kan unngås dersom du:

VANNLEKKASJE PÅ KJØKKENET

Gjør deg kjent med plasseringen av kranene og sørg for å ha en Ballofix-nøkkel tilgjengelig. Har du ikke en slik spesialnøkkel tilgjengelig i en nødssituasjon, kan du om nødvendig prøve med en liten skrutrekker eller en umbrakonøkkel på ca. 5 mm, men slike kan lett ødelegge gjengene i stoppekranen. En Ballofix-nøkkel får du kjøpt i hvilken som helst rørleggerforretning. Husk at sekundene teller ved en eventuell vannlekkasje!

Stoppekranen som stenger vannet opp til vannkranen på kjøkkenet sitter plassert inne i kjøkkenbenken. Stoppekraner for bad og toalett er plassert i kroken bak toalettet, en for varmt vann og en for kaldt.

plassert i stoppekranen

Ballofix-nøkkelen står her

Alle leiligheter ble opprinnelig bygget med røropplegg med stoppekraner for Ballofix. Dersom du ikke har allerede, bør du derfor anskaffe deg en Ballofix stoppekran - «nøkkelen» som brukes til å stoppe vanntilførselen.

BALLOFIX STOPPEKRANER

Det er den enkelte andelseier som har ansvaret for å holde sanitæranlegget i orden inne i sin egen leilighet. Vannlekkasjer og påfølgende store utgifter er alltid lite hyggelig - for deg selv og ev. naboer som blir rammet. Skulle uhellet være ute, er det derfor viktig å vite hvordan du får stengt av vannet fortest mulig.

VANNLEKKASJER OG STOPPEKRANER

Unngå også at noen rom er kalde hele døgnet, kombinert med store møbler mot ytterveggene. Dersom du drar møblene litt ut fra ytterveggen, monterer en liten panelovn eller en varmelist langs gulvet mot ytterveggen og setter på litt varme deler av døgnet, skulle problemet med mikroorgansimer (mugg og sopp) være løst. Tøy bør aldri tørkes i soverom.

STYRET OPPFORDRER alle beboere til «riktig» bruk av ventilasjonsanlegget og understreker at det er viktig at beboerne selv er på vakt ovenfor fukttegn og kondens og lufter godt ut når de merker tegn på kondens, før fukten utvikler seg til mugg eller sopp.

OPPUSSING. Bruk av våte byggematerialer kan utvikle fuktskader dersom materialene ikke får stå og tørke. Ny betong i bad må få lov til tørke før flis legges oppå.

KALDE SOVEROM. Grunnen er ofte kondens bak møbler som vender ut mot yttervegg. Mange nordmenn liker kalde soverom, men dersom kun døren til soverom stenges på dagtid og soverom blir stående kalde hele døgnet, vil det kunne bli dugg på yttervegg og bak større møbler. Under slike forhold det kan det raskt utvikle seg muggsopp.

(Gjentatt kondens over lang tid kan føre til overflatesopp og malingsavflassing. Kondensvann kan også trenge ned i glass- eller vindusfalser og i verste fall føre til sopp og råte i karm og ramme. Kondens kan dessuten medføre at trevirket i vinduene oppfuktes og sveller, ev. at vannet fryser til is slik at normal funksjon av vinduene blir hindret.) Fra Byggforskserien Byggforvaltning 740.111 Kondens på kalde overflater. Årsaker og tiltak.

FEIL BRUK. Tetting av ventiler på do, bad og kjøkken kan gjøre stor skade. Borettslagets ventilasjonsanlegg (kun mekanisk avtrekk og tilluft via spalteventiler over vinduene) forutsetter åpne luftespalter. For å få et velfungerende avtrekk, er det viktig at beboerne forstår betydningen av åpne luftespalter over vinduene. Dette er spesielt viktig i den kalde årstiden, med stor temperaturforskjell mellom inne og ute. Gardiner som er trukket for, reduserer luftsirkulasjonen ved vindusflaten og øker problemet med kondens.

DÅRLIG HÅNDVERK: At oppussing av do og våtrom ikke er utført fagmessig og bad mangler nødvendig membran, eller at membranen er ødelagt. Slike feil fører lett til at vann kan trenge inn gjennom fugene på flislagte bad og forårsake fuktskader som er vanskelig å oppdage.

Det kan være mange årsaker til fukt. Styret i Verksgata borettslag vil gjøre oppmerksom på følgende problematikk:

- Fukt er en risikofaktor for helseplager, sier seniorforsker Rune Becher ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt til Bolig & Miljø.

Både personer og bygninger kan bli syke av fukt og dårlig inneklima. «Vanlige årsaker til fukt er lekkasjer, dårlig ventilasjon og våte byggevarer» , skriver Bolig & Miljø.

Bolig & Miljø nr 03.2005 skriver at «Skandinaviske byggeskadeundersøkelser konkluderer med at mellom 60 og 80 prosent av skadene på bygninger i Norge skyldes fukt eller følger av fukt.» Og dårlig inneklima koster det norske samfunnet rundt 8-10 milliarder kroner årlig i form av sykemeldinger, nedsatt produktivitet og lignende.